Kjære jentene mine.
Aller først vil jeg takke dere for å ha vært en enorm inspirasjonskilde i tiden frem til mitt bryllup. Jeg har fått tips i bøttevis og stjålet uhemmet med armer og ben Jeg gir dere derfor en stooor del av æren for at jeg og min kjære opplevde vår aller fineste dag i går. Jeg klarer nesten ikke å fatte hvor fantastisk dagen forløp fra ende til annen, og jeg svever enda. Jeg kjenner jeg kan like det å sveve litt, og har på ingen måte tenkt til å lande enda
Jeg har desverre ikke så mange bilder enda, men jeg putter inn de jeg har så de som vil kan få et lite innblikk i dagen min.
Dagen startet med at jeg utrolig nok våknet uthvilt ved 9-tiden. Jeg fulgte trikset med å drikke 1 (les 2-3) glass vin kvelden før, og jeg sov som en stein Utenfor var det ikke en sky på himmelen. Det var akkurat en slik klar duggfrisk dag som jeg ikke hadde turt å håpe på men som jeg så veldig gjerne ville ha.
Mamma og jeg tok Polo'n ned til frisøren. Etter to timer kom jeg tuslende ut i olabukser, hettegenser, 2,5 meter slør og diadem Folk stirret Da jeg kom hjem satt forloveren min og ventet på meg med nystekte Ciabatta og Champagne. Vi hadde good tid så vi fikk tid til å snakke masse og gråte litt mellom sminke og kjole-slagene. Kvart på tre kom veteranbilen kjørende opp foran huset og jeg var klar. Brudepikene mine på 4 og 5 år stod og ventet på meg da jeg kom til kirken. De så helt vidundelig ut. Allikevel klarte jeg å ikke å gråte. Ble lettet og tenkte at dette nok kom til å gå bra.
Etter at klokkene hadde sluttet å ringe ble dørene slått opp. Til min store overaskelse var kirken helt full, og tårene piplet opp i øynene mine. Mens jeg og pappa gikk oppover gangen så jeg kjente og kjære jeg ikke har sett på måneder eller år. Foreldrene til venner, gode kollegaer, skolekamerater...og helt på toppen en svært tårevåt, vidundelig og vakker Martin. Tårene trillet og opplevelsen er den sterkeste jeg noen sinne har opplevet eller trodde jeg skulle få oppleve.
Vielsen var vakker. Vi hadde en ung, kvinnelig prest som pratet varmt om hvordan vi møttes og om vår kjærlighet. En solist sang Ave Maria og min barndomsvenninne leste en nydelig tekst. Vi sa ja, fikk satt på ringene dog med litt problemer til alle gjestenes store forlystelse og vi fikk naturligvis kysse som rette ektefolk Da vi hadde satt oss sang solisten "Fields of Gold" akkompagnert med gitar og ikke et øye var tørt i kirken. Jeg kikket utover forsamlingen og det å se kameratene til Martin sitte i sine fineste klær med store blanke øyne er noe jeg sjeldent vil glemme. Sterkt!
Da er vi endelig kommet til det første bildet. Det er utenfor kirken og vi måtte natuligvis kysse de obligatoriske kyssene
